Utilstrekkelighetens tyranni gjÞr at hatet fremstÄr som en langt stÞrre samlende kraft enn kjÊrligheten, hevder Carsten Jensen. Det ryker av pennen til en av Nordens fremste intellektuelle i denne boken.
«Den egentlige humanitÊre krise er vÄr, ikke flyktningenes», skriver Carsten Jensen og tar fatt i folkeforflytningenes mange problemer. Blant dem er opplÞsningen av fellesskapene og den fortvilelse mange kjenner pÄ stilt overfor populismens fremmarsj og den dehumaniserende mÄten mennesker og grupper omtales pÄ. Carsten diskuterer om velferdsstaten er med pÄ Ä dÞmme oss til passivitet i spÞrsmÄl som gjelder fellesskapets fremtid. «Vi har vennet oss av med Ä diskutere fremtiden fordi vi kun ser den som en forlengelse av nÄtiden», skriver han, og avviser straks at populisme og nasjonalisme er fremtiden. Den er en stillstand, ikke annet et utrykk for rÄdvillhet. «Den er avmaktens uttrykk, ikke annet enn et forstadie til kaos». Jensen diskuterer bÄde Brexit og Trumps erklÊring av elitene som fienden. Jensen skriver tar opp klassespÞrsmÄl, deltagelse i arbeidslivet og ikke minst vÄr selvforstÄelse i en verden som brÄtt virker mer utrygg enn pÄ lenge. Han gÄr nÞye gjennom jeg-stÄstedene hos forfatterne Karl Ove KnausgÄrd og Edouard Louis som eksempler pÄ «utilstrekkelighetenes tyranni» som har rammet vÄr tid og som ogsÄ finnes hos hovedpersonen i Kjellermennesket av Fjodor Dostojevskij.
Utilstrekkelighetens tyranni gjÞr at hatet fremstÄr som en langt stÞrre samlende kraft enn kjÊrligheten, hevder Carsten Jensen. Det ryker av pennen til en av Nordens fremste intellektuelle i denne boken.
«Den egentlige humanitÊre krise er vÄr, ikke flyktningenes», skriver Carsten Jensen og tar fatt i folkeforflytningenes mange problemer. Blant dem er opplÞsningen av fellesskapene og den fortvilelse mange kjenner pÄ stilt overfor populismens fremmarsj og den dehumaniserende mÄten mennesker og grupper omtales pÄ. Carsten diskuterer om velferdsstaten er med pÄ Ä dÞmme oss til passivitet i spÞrsmÄl som gjelder fellesskapets fremtid. «Vi har vennet oss av med Ä diskutere fremtiden fordi vi kun ser den som en forlengelse av nÄtiden», skriver han, og avviser straks at populisme og nasjonalisme er fremtiden. Den er en stillstand, ikke annet et utrykk for rÄdvillhet. «Den er avmaktens uttrykk, ikke annet enn et forstadie til kaos». Jensen diskuterer bÄde Brexit og Trumps erklÊring av elitene som fienden. Jensen skriver tar opp klassespÞrsmÄl, deltagelse i arbeidslivet og ikke minst vÄr selvforstÄelse i en verden som brÄtt virker mer utrygg enn pÄ lenge. Han gÄr nÞye gjennom jeg-stÄstedene hos forfatterne Karl Ove KnausgÄrd og Edouard Louis som eksempler pÄ «utilstrekkelighetenes tyranni» som har rammet vÄr tid og som ogsÄ finnes hos hovedpersonen i Kjellermennesket av Fjodor Dostojevskij.